Takk for følget!

Ti dager går fort når man har det kjekt. Og likevel føles det nesten som vi har vært borte i flere uker. Men nå går turen ubønnhørlig mot slutten. Søndag kl 10:30 går flyet, og 13:45 lander vi på Sola.

Med dette oversiktsbildet fra Dubrovnik vil reiseleder, sjåfør og fotograf takke for følget - både til reisefølget og til dere som har fulgt oss på bloggen. Takk både til dere som har sendt hilsen og til dere som bare har fulgt med oss på turen! Det er ekstra kjekt å skrive når vi vet at det er noen som leser og følger med!

Hvis bloggen i tillegg har inspirert noen flere til å reise til Kroatia, Montenegro eller Bosnia og Hercegovina, er det ekstra hyggelig, og jeg vil bare ønske dere god tur!

Bjarte

Kveld i Dubrovnik

Etter en lang dags kjøring og besøk i Mostar, er vi atter tilbake i Dubrovnik. Det føles nesten som å være hjemme når vi er tilbake i samme leilighet kvelden før vi skal reise hjem. Internettforbindelsen virker fortsatt, så i kveld blir det siste runde med blogging før vi setter kursen hjem.

Kveldslivet i gamlebyen i Dubrovnik er fortsatt upåklagelig, selv om det virker å være noe færre turister nå enn det var for en uke siden. I kveld fikk vi også med oss en liten bit av et bryllup i gamlebyen. Ellers er det mange som bidrar til gateunderholdsningen, bl.a. dette polske paret. Han spiller didjeridoo (australsk blåseinstrument), mens hun danser med brennende tauverk.

Våghalser i Mostar

Dristige våghalser har alltid utfordret skjebnen ved å hoppe fra den gamle broen i Mostar ned i elven Neretva. Med opplevelshungrige og betalingsvillige turister, som gjerne betaler noen slanter for å se og fotografere våghalsene hoppe, har de gode dager etter broens gjenåpning.

Mostar

I dag morges tok vi farvel med Korcula og startet hjemreisen med en liten svipptur innom Mostar i Bosnia og Hercegovina. Den gamle broen i Mostar har alltid vært et flott skue. Jeg så den første gang sommeren 1987, og det var trist å se den rase i bakken som et resultat av krigshandlingene i Jugoslavia høsten 1993. Da Arve og jeg besøkte Mostar ti år senere var restaureringsarbeidet, i regi av FN, i full gang, men vi måtte krysse elven Neretva på en provisorisk bro.

Sommeren 2004 ble broen gjenåpnet, og den har blitt et fredssymbol, i tillegg til en symbolsk bro mellom øst og vest. Mostar er et møtested for østens og vestens kulturer og religioner, og som et resultat av gjenåpningen av broen blomstrer turismen som aldri før. Vi fikk med egne øyne se hvordan busslast etter busslast med turister kom til Mostar, særlig fra ulike feriesteder langs kysten av Kroatia. For jubilnaten var besøket i Mostar også første møte med moskeer, minareter og bønnerop. Definitivt turens mest eksotiske opplevelse, og det sier ikke så rent lite.

Mange av souvenirene i de mange salgsbodene var også av det mer eksotiske slaget, men de aller fleste fikk stå igjen da vi reiste videre. De tar seg tross alt bedre ut i Mostar ...

Tradisjonsrik kanon

Bilde fra den største kanonen på bymuren i Korčula er en tradisjon som startet da vi var på interrail her i 1986. Helst skal det være gruppebilde tatt med selvutløser. Fotografen kommer flaksende inn midt på kanonen.

Badenymfer på Korčula

Bading i Middelhavet har vært en ny opplevelse for Eirin, og etter et par dager med bading fra badestrender ved Lumbarda ble det bading fra klippene idag (fredag), like nedenfor leiligheten, med Korčula by i bakgrunnen.

Moreška sverddans

Torsdag kveld hadde vi ordnet oss billetter til Moreška - Starinska korčulanska viteška igra, en gammel sverddans fra Korčula. Denne dansen er kjent i forskjellige varianter flere steder rundt Middelhavet, bl.a. fra Korsika, Sicilia og Spania, men det er bare på Korčula den er bevart. Temaet er ca 1400 år gammelt, men stadig like aktuelt - kampen mellom kristne og muslimer. I dette stykket er forloveden til de rødes (kristnes) konge kidnappet av de svartes (muslimenes) konge. Sverddanserne klinger sverdene mot hverandre etter musikkens takt, i et stadig økende tempo. Gnistføyken står når sverdene møtes. Det er et imponerende skue i borggården, bare opplyst av fakler og et par lyskastere.


Til slutt vinner selvsagt den røde kongen sin tilkommende brud tilbake. De kristne har nok en gang slått tilbake mot de slemme muslimene ...

"Me løyve'kje naderen"

En rolig dag på Korčula

Hvis det er noen hjemme som har vært redde for at vi skulle slite oss ut med hardt program i Kroatia, så kan vi berolige med at vi har tatt det helt kuli i dag - bare ruslet rundt i gamlebyen, handlet litt, spist is (bildet), sett "Marko Polo" fra Jadrolinija lesse av og på folk og biler, og så spist en lett lunsj før vi dro ut for å bade og få litt sol på kroppen.

Solen går ned over Korčula

Atter en dag er over, og solen går ned over Korčula.

Badeliv i Adriaterhavet

Onsdagen startet med regnbyger og kuling fra nord. Men den var ikke kald og sur som hjemme. Det var litt merkelig å stå ute i t-skjorte og kjenne på vinden uten at det ble kaldt. De som trivdes best i vinden var windsurferne og parasurferne ute på fjorden.

Utover dagen skinte sola opp, men det blåste fortsatt godt, så da behovet for å bade begynte å bli påtrengende, fant vi oss en sandstrand på sørsiden av øya, like ved Lumbarda.

Vinsmaking

På Korčula dyrkes det vindruer flere steder, og Korčula er kjent for sine gode hvitviner. Onsdag bestemte vi oss for å dra til Lumbarda, helt øst på øya, for å se om vi kunne finne en vingård vi kunne besøke. På turistkontoret fikk vi anvist et par vingårder, som skulle være enkle å finne. Vi fulgte skiltene til vingården som produserer Grk - en av de mest kjente hvitvinene fra Korčula, og her traff vi en ung vindruedyrker som fortalte at familien hans hadde drevet med vindruer i 300 år, at de hadde 50.000 vindrueplanter og som viste oss produksjonsanlegget for vin. De hadde også 300 oliventrær og produserte olivenolje for salg. Appelsintrærne og granatepletrærne var derimot bare til privat konsum. Vi fikk smake på ulike viner som de produserte, og så kjøpte vi selvsagt med oss noen flasker.

En bedre middag

Den store dagen ble avsluttet med et nydelig måltid sjømat på en restaurant i gamlebyen i Korcula, med god, lokal hvitvin til.

Nydelig utsikt

"My husband prefers a room with a seaview" pleier Gørild å si når de sjekker inn på hotel ved Middelhavet. Vel - han hadde likt seg her. Vi har ikke direkte utsikt fra leiligheten, for den ligger svalt til i kjelleren. Men fra terassen kan vi se sjøen, og like over veien er det premieutsikt til alt som ferdes på fjorden. Nå nettopp kom denne flotte seilskuta forbi, gjorde en sving og seilte tilbake - til fotografens store glede.

Nordover til Korcula

Idag har vi kjørt nordover til Korčula (c med banan, uttales ch/kj, se Arves kommentar til min første bloggoppføring) mens meldingene har fortsatt å tikke inn (dere må for all del bare fortsette å sende ...). Vi hadde en liten rast med lunsj i fredelige og idylliske Trstenik. Siste etappe med ferje over fra Orebic gav assosiasjoner til hjemlige trakter i Ryfylke. Nå er vi installert i ny leilighet i idylliske omivelser, med utsikt mot Peljeskikanalen, og i kveld skal vi ut og feire med en bedre middag.

Vi gratulerer og jubilerer!

60-årsjubilanten ble vekket med kake, champagne og gaver på sengen i morges. Mens vi spiste frokost begynte meldingene å tikke inn på SMS.

Gratulerer med dagen!

Idag er altså den store dagen vi er reist for å feire (eller var det slippe å feire?). Etter hjemkomst fra Montenegro mandag kveld tok Solfrid og jeg en liten tur ned i Gamlebyen. Offisielt for å ta et glass vin og se på livet, men vi hadde en liten baktanke. Solfrid hadde funnet en liten ekstrapresang, og så ville vi gjerne ha en liten blomsterkvast til Eirin. Det var langt mellom blomsterbutikkene i Gamlebyen, og - ikke overraskende - klokken halv tolv om kvelden viste det seg at de var stengt ... En kelner gav oss et tips om bare å plukke med oss noe i en hage. Det vokser mye fint utover murene i trappene i Dubrovnik, og siden vi er så heldige å ha med medbrakt blomsterdekarotør, ble en enkel liten blomsterbukett med lokalt dyrkede blomster og planter tryllet fram på den siste trappeavsatsen. Resultatet ble godt mottatt da vi ringte på og sang "Hurra for deg .." da klokken hadde passert midnatt.

Crna Goro

Crna Goro er det offisielle navnet på Montenegro, og betyr Svarte fjell. Og sammenlignet med de lyse fjellene og den lyse steinen langs Dalamatiakysten, er virkelig fjellene i Montenegro "svarte". Montenegro er ellers den ferskeste staten i Europa. I en folkeavstemning i slutten av mai besluttet flertallet av folket å løsrive seg fra Serbia. Nå satser den unge nasjonen på turisme, og vi kan bekrefte at det er et flott land å besøke. Nå har vi bare sett området rundt Kotorbukta, og for oss vestlendinger gir det hjemlige assosiasjoner med fjord, fjell og ferjer - vel verd et besøk.

Innerst i en av fjordarmene ligger Kotor, en gammel festningsby, med et imponerende festningsverk i fjellet rundt byen. På kveldstid blir hele festningsverket lyssatt, og det var et imponerende skue.

Sergio og Signe

Idag har vi vært i Montenegro (Crna Goro). Første stopp var Herzeg Novi, der Tore Johansen (kunde av EnterNett) hadde gjort en avtale om at vi kunne møte Sergio, som er gift med hans svigerinne - Signe. Vi møtte Sergio på båten hans i den idylliske småbåthavna i Herzeg Novi. Vi hadde lunsj sammen, og Sergio fortalte om Montenegro og Kotorbukta.

Leiligheten

Til de som lurer på hvordan vi bor: Ja, vi bor privat. Vi har ca 50 m2 til disposisjon. To soverom, en kombinert stue/kjøkken (bildet) og et stort og godt bad. Ulempen er at det er ca 250 trapper hver vei når vi skal opp og ned til gamlebyen.

Leiligheten er utstyrt med TV og DVD-spiller (vi har foreløpig ikke brukt noen av dem), og etterhvert fant jeg ut at det stod en DSL-router som begynte å virke etter at jeg hadde tatt en omstart av den. Dermed hadde vi internett-forbindelse direkte inn i stua, og det satte (som dere sikkert har sett) fart på bloggingen.

Men nu er det natten. I morgen skal vi leie bil og kjøre en liten svipptur sørover til Montenegro før vi setter nesen nordover på tirsdag.

Lyn og torden

Adriaterhavskysten er kjent for sitt lunefulle vær, og i kveld har værgudene slått til igjen, og vi har opplevd et heidundrende, fantastisk og skremmende tordenvær. Det begynte så smått mens vi så minikonserten på vei ut av Gamlebyen, så vi tenkte det var best å komme oss hjemover. De drøyt 200 trappetrinnene hjem har aldri gått så fort. Det lynte og tordnet over oss, og det blåste vekselvis oppover og nedover de trange smauene, men vi var heldigvis nesten hjemme da vi kjente de første dråpene. Etter at vi var kommet oss vel i hus ramlet det formelig ned, og vi satt i vinduskarmen og så det blinke rundt oss på alle kanter.

Minikonsert

På vei hjem fra Gamlebyen i kveld var det en minikonsert med en trio (fiolin, gitar og fløyte) som spilte i den ene porten inn til Gamlebyen.

Takstein og mur

Det er mye takstein og mur i Dubrovnik ...

Familiebilde fra det øverste tårnet

På det øverste tårnet i bymuren traff vi en bosnisk familie fra Sandnes. Duty-free posen fra Stavanger avslørte oss. Det ble en god drøs, og de tilbød seg å ta bilde av oss.

Langt ned

Fra toppen av det øverste tårnet i bymuren er det langt ned til byen. Best å holde litt avstand når man skal titte over kanten.

Bymuren i Dubrovnik

Lørdag etter lunsj var det tid for den store styrkreprøven i Dubrovnik - en vandring langs bymuren. Bymuren er ca 2 km lang med mye trapper - både oppover og nedover. Underveis hørte vi noen si at man kan gå på en halvtime hvis man ikke er interessert i å stoppe opp og se på noe. Vi brukte drøyt tre og en halv time, og vi stoppet og tok bilder de fleste steder der det var naturlig (og noen flere ...). Eirin var godt fornøyd da hun kom seg helt rundt, og til og med hadde vært opp trappa til det høyeste tårnet.

En pust i bakken

Det er godt og varmt her nede. Nå er klokka snart sju, og gradestokken viser fortsatt 28 grader. Heldigvis er det overskyet innimellom.

Etter lunsj og en runde i gamlebyen handlet vi og satte kursen hjemover. Men oppovertrapper er tyngre enn nedovertrapper, så vi måtte ha en pust i bakken før vi var helt oppe.

Mye fint å fotografere

Vel framme i Dubrovnik ble vi tatt godt imot av Marijana fra Ranieri Travel og Natasja, vår vertinne. På et blunk hadde de forklart hvor vi kunne finne det vi hadde behov for i Dubrovnik. De forklarte oss den enkleste veien til gamlebyen, men vi valgte en mer "scenic route" med trange gater/trapper med plenty fotomotiv for alle med fotoapparat.

Vi er kommet vel fram

Vi er kommet vel fram til Dubrovnik, men internett-forbindelsen paa internettkafeen vil dessverre ikke samarbeide, saa det blir dessverre ingen bilder forelopig. Vaeret er fint, naermere 30 grader og sol paa dagtid. Overskyet og litt regn i kveld, men fortsatt fin temperatur.

Takk til alle som har sendt hilsen!

Hilsen oss i Dubrovnik!